Hvordan kan Finnmark forsvares?

Norsk forsvarsdebatt dreier seg historisk mer om penger, sikkerhetspolitiske avveininger og arbeidsplasser i distriktene enn om hvordan Forsvaret skal organiseres, utrustes og operere rent militært. Det er for så vidt ikke så rart, så lenge operative militære spørsmål er både komplekse og hypotetiske.

Det spesielle med dagens situasjon er likevel at det mest kritiske forsvarspolitiske spørsmål ikke er hvilken prosent av BNP forsvarsbudsjettene skal legge beslag på, slik man kan fristes til å tro. Det forsvarspolitiske kjerneproblem ved oppstarten av arbeidet med en ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret er nettopp den typen strategisk og operativ avveining som offentligheten sjelden får innsikt i: Hva skal være Forsvarets operasjonskonsept eller stridsidé i den mest utsatte del av landet? Det skyldes ikke bare at denne avveiningen er ny og viktig i seg selv, men også at valget av løsning vil påvirke Forsvaret på en måte som har store sikkerhetspolitiske og økonomiske konsekvenser i årene fremover.

Spørsmålet det konkret dreier seg om er dette: Kan vi i dag forsvare Finnmark på tradisjonell måte med egne bakkestyrker, gitt trusselbildet, det tidligere fylkets utstrekning, den militær-teknologiske utvikling og andre rammefaktorer? Mange av de meningsberettigede både på politisk nivå og i Forsvaret selv – ikke minst i Hæren – vil trolig svare ja. Andre, som undertegnede, vil si at dette allerede har vært tvilsomt lenge, og at det nå er i ferd med å bli fullstendig urealistisk av flere årsaker – først og fremst den teknologiske utviklingen og den pågående moderniseringen av det russiske forsvaret i våre nærområder.