Rasjonalitetssirkelen

Mens vi satt i salongen på ferga, og ikke spiste svele, må jeg si, for av en eller annen grunn (konkurranseutsetting) var serveringen stengt, brøt kapteinens stemme inn og forkynte at nå var vi i ferd med å krysse Polarsirkelen, noe vi kunne finne bevis for ved å se ut til høyre. (Han sa naturligvis ikke styrbord til oss landkrabber bare på kort tur til sjøs.)

Og ganske riktig: Nede i strandkanten kunne vi se en oppmurt sokkel med en smijernklode på toppen. Nokså lik den som står på Saltfjellet for samme formål. Hvorvidt det står en tilsvarende markering lenger vest hvor hurtigruteleia går, vet jeg ikke, men jeg antar at det på nordgående uansett blir arrangert en seremoni for blåhårete amerikanere og gråhårete tyskere.

Og det som markeres? Jo, at man nå reiser inn i Arktis, hvor man om sommeren kan se midnattssol, og om vinteren har mørketid. Jeg som er like gammel som de blå- og gråhårete, men heldigvis uten farge på det håret jeg ikke har, og som dessuten har vokst opp i Arktis, vil vite at i gamle dager, lenge før internett, ble det gjort en vri på Polarsirkelen, nå ja, på ordet, som ble rimet over til «Moralsirkelen». Da var det ment å bety at nord for Polarsirkelen finner man ikke lenger moral. Kanskje heller ikke Gud. En rimelig forklaring på moralfraværet, hvis vi skal tro Nietzsche.