SPALTIST

Kampen om regnbuen

En overdreven bruk av regnbueflagget i det offentlige rom og i sosiale medier fungerer fremmedgjørende og virker mot sin hensikt. Ingen vil underkaste seg et symbol som oppleves påtvunget.

Publisert

Et av de mest ikoniske bildene fra andre verdenskrig er reisningen av det amerikanske flagget på Iwo Jima, der en gruppe amerikanske soldater løfter opp «The Star-Spangled Banner» som en markering av triumf etter blodige kamper mot den japanske keisermakten. 

Det kan synes irrasjonelt å risikere livet for et flagg, men i krig har et flagg betydelig symbolverdi. Ingenting er et mer tydelig tegn på seier og overmakt enn når et lands flagg blir plantet eller heist på et annet lands territorium. Ved erobringen av Berlin markerte heisingen av det sovjetiske flagget fra riksdagsbygningen, den endelige seieren over Nazi-Tyskland.

I Cambridge dictionary defineres et flagg som «a piece of cloth, usually rectangular and attached to a pole at one edge, that has a pattern that shows it represents a country or a group, or has a particular meaning».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS