Berikelsen

Jan Tore Sanner skrev denne uken en tekst i Dagbladet hvor han problematiserte ekstreme holdninger, vår offentlige samtale og integreringsspørsmål. Først fortalte han oss at de ytterste polene i politikken får for mye oppmerksomhet. Det er jeg helt enig med ham i. Litt rart var det jo at han i etterkant av den påpekningen brukte mye oppmerksomhet på de ytterste polene. Men la gå.

Han fortalte oss at rasister er veldig ødeleggende og splittende. Det er det vel også ganske vrient å si seg uenig med ham i. Men det blir litt som å påpeke at kaldt vann er kaldere enn varmt vann: Vi er vel klar over det de fleste av oss.

Sannheten

Sanner skriver så at «sannheten er at et multikulturelt samfunn beriker oss, og utfordrer oss». Dette må vi tørre å uttrykke og tiden er kommet for å snakke høyt om det, skriver han. Men før jeg kan snakke høyt om det, trenger jeg svar på noen spørsmål.

Det andre halvdelen av denne sannheten er grei nok å svare på: Et flerkulturelt samfunn innebærer mange utfordringer: Hadde ikke det vært tilfellet, ville vi ikke hatt så mange organisasjoner som jobber spesifikt mot negativ sosial kontroll, slik som Født Fri og LIM. Vi ville ikke engang hatt et regelverk mot omskjæring. Og vi ville ikke hatt en ytringsfrihet som gjør at blasfemikere lever under en mild trussel om vold hele tiden. Greit nok. Sanner er inne på flere av disse tingene som eksempler på utfordringer. Dette er problemene det er enkelt å peke på og skrive om.