«Egoistisk nasjonalisme» og andre ord som ikke biter så hardt som de engang gjorde

Denne uken tvitret Jan Egeland om vedtakene om flyktning- og asylpolitikk på Unge Høyres landsmøte i helgen. Dommen var hard: «Egoistisk nasjonalisme» kalte han forslagene om å legge om asylpolitikken og midlertidig å stoppe mottak av kvoteflyktninger.

Jan Egeland var en gang selve symbolet på den humanitære stormakten Norge. Ja, det var faktisk han som lanserte begrepet. Ylvis laget sang om ham, der han var én del global superstjerne og én del nasjonens samvittighet. En gang i tiden ville jeg stoppet opp ved slike ord fra en generalsekretær i Flyktninghjelpen. Kanskje ville jeg vært enig. Som et minimum ville jeg latt meg utfordre. Nå gjør jeg ikke det, heller ikke når Amnesty International og andre NGO-er argumenterer på lignende vis. Jeg reagerer i stedet med en mild irritasjon. Hvorfor? Hva har endret seg?

Faglige eller moralske uenigheter?