Bikkjeslagsmål eller konstruktiv debatt?

Nils August Andresen skriver i Minerva 25.6. om dramatisk kamp i Unge Høyre – og kanskje også i Oslo Høyre – etter at jeg og noen andre meldte oss ut av ungdomspartiet etter dets landsmøte. La meg bidra med noen punkter som jeg håper kan belyse saken:

Andresen knytter min og andres utmeldelse fra ungdomspartiet til stortingsvalgkampen. For min del har det ikke noe med saken å gjøre, gitt at jeg ikke stiller til Stortinget. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke er noen posisjonering, på vegne av meg selv eller andre. Jeg er skuffet over at flere i Unge Høyre – og andre steder – med en gang saken først dukket opp i media, valgte å kalle dette en maktkamp. Jeg skulle heller ha ønsket meg en diskusjon om politikken og det som tross alt er et ganske kontroversielt vedtak.

Nominasjonskampen er ennå flere måneder unna, og jeg skal forholde meg til den når vi kommer så langt. Hvis dette kan bidra til en konstruktiv debatt om viktige politiske spørsmål, er det likevel bra. At noen av personene som er involvert har sagt at de ønsker å stille til Stortinget, er jeg selvsagt klar over, men det har altså ikke vært bestemmende for mitt standpunkt her.

Andresen sier videre at det som skjedde på Unge Høyres landsmøte, ikke kan ha kommet som noen overraskelse på meg eller andre, siden dette har vært en utvikling i ungdomspartiet over flere år. Men det er nettopp poenget. Jeg har observert i deler av ungdomspartiet en bevegelse i måten sentrale verdier uttrykkes på som har bekymret meg. Dette har jeg sagt ifra om både internt og eksternt. Hva skal man kalle den bevegelsen? Det beste ordet jeg kan sette på den – eller i hvert fall deler av den – er «nasjonalkonservativ», som jeg tolker som noe annet enn det som er «verdikonservativt». Det nasjonalkonservative representerer en bevegelse vi ser gjør det godt i store deler av Europa.

Les også:

Pluss

Der kom bikkjeslagsmålet i Høyre!

Kan ja til flyktninger og nei til legalisering få Arina Aamir inn på Stortinget? Jeg tviler – men utspillene viser at det kan bli stygt i Oslo Høyre fremover.

Nils August Andresen

Den norske varianten er heldigvis mindre dramatisk og mer nyansert enn den vi ser for eksempel i deler av Ungarn, Frankrike og Tyskland, men trenden gjenfinnes også her. Bevegelsen har klare populistiske trekk, idet den søker å markere sterke standpunkter, for eksempel om mottak av kvoteflyktninger, basert på en sterk og forståelig frykt mange føler. Dette er en endring og et stemningsskifte som jeg har vært skeptisk til, noe jeg har vært tydelig på innad lenge, og jeg bestemte meg derfor for en god stund siden for at jeg ville avslutte mitt medlemskap i Unge Høyre dersom man faktisk gikk så langt som til å vedta en innvandringsstopp på landsmøtet.

Dette betyr overhodet ikke at norsk og europeisk innvandringspolitikk og integrering har lykkes, eller at man ikke trenger en ytterligere innstramming og ikke minst forbedring av integreringspolitikken. Dette er en av vår tids viktigste saker. Nettopp av den grunn er det viktig at standpunktene man tar, er nøye gjennomtenkt, balansert og begrunnet i partiets verdier. Det opplever jeg at Unge Høyre-vedtaket ikke er. Helt siden C. J. Hambros tid har dette vært en levende debatt i Høyre: Hvordan uttrykker og utformer vi en streng politikk, for eksempel hva angår kultur og innvandring, på en måte som kombinerer forsvaret for det nasjonale og tradisjonsbundne med det åpne og humane? Det er her jeg mener Unge Høyre nå har slått an feil tone.

La meg legge til: Jeg er supertakknemlig overfor Unge Høyre for alt som jeg har lært, alle muligheter jeg har fått og alle venner jeg har fått. Jeg har respekt for mine meningsmotstandere i ungdomsbevegelsen, og jeg håper på en fortsatt god og ryddig debatt både i Unge Høyre og i moderpartiet. Som representant i bystyret for Oslo Høyre kommer jeg til å stå på for den kloke og fremtidsrettede politikken – også på innvandrings- og integreringsområdet – som Høyre står for. Dette utgjør altså intet brudd med Høyre, tvert imot.

Så kan det jo til og med tenkes at jeg, ved et retnings- og stemningsskifte i Unge Høyre, kunne melde meg inn igjen. Men akkurat den uken jeg skriver dette, blir jeg 23 år. Så jeg tror jeg skal overlate eventuell nyinnmelding til dem som er yngre enn meg.

Og så skal jeg gjøre mitt ytterste for at vi unngår bikkjeslagsmål og krangel. Å si tydelig ifra i sentrale verdispørsmål, og bruke de midler man har til disposisjon til å gjøre det, opplever jeg som en moralsk plikt, ikke som en invitasjon til slagsmål.

Les også:

Pluss

– Dette handler ikke om konflikt i Unge Høyre, men maktkamp

Oda Oline Omdal er kritisk til måten flere har annonsert sin utmelding av ungdomspartiet etter landsmøtet og mener det bør sees i sammenheng med posisjonering til stortingsvalget. – Tillegger meg hensikter jeg absolutt ikke har, svarer Arina Aamir.