Den menneskelige utviklingen har ikke kommet lenger i Syria enn i Luxembourg

I går kunne flere norske medier slå opp stort at «Norge ikke lenger kan kalle seg verdens beste land». Bakgrunnen for oppslaget er publiseringen av FNs Human Development Index, som er en rangering over menneskelig utvikling i alle verdens land. Siden indeksen ble publisert første gang har den i hovedsak bygget på tre parametere bestående av utdanningsnivå, forventet levealder og inntekt.

Men ved årets publisering av FN-indeksen er det i tillegg utviklet en ny og eksperimentell indeks som måler disse parameterne korrigert mot karbonavtrykk og materielt overforbruk. Og når dette legges inn, raser Norge 15 plasser på den eksperimentelle miljøkorrigerte indeksen.

For å starte med det positive er det i utgangspunktet ikke noe galt med at en indeks som har til hensikt å måle den menneskelige utviklingen korrigerer for hvordan de respektive landene skaper sin velstand.