SPALTIST
Under avstemmingen om FN-resolusjonen som fordømmer Russlands angrep på Ukraina dukket sprekkene i det såkalte «internasjonale samfunnet» ganske tydelig opp, skriver Espen Goffeng. I de aller fleste tilfeller kunne man byttet uttrykket ut med «Vesten».
Foto: Basil D Soufi (CC BY 2.0)
Vesten står alene
Om vi virkelig tror at resten av verden deler våre bekymringer til en slik grad at de er villige til å la det påvirke deres utenrikspolitikk, kan vår egen planlegging fort gå feil.
«Det internasjonale samfunnet». Vi har hørt det mange ganger. Det er et begrep som blir brukt hver gang det skjer noe i verden som vi i Vesten ikke liker. «Det internasjonale samfunnet» er stort sett alltid opprørt over noe som skjer et sted. Oftest med rette.
Men det er et illusorisk begrep. I de aller fleste tilfeller kunne man byttet det ut med «Vesten». Sånn sett kan det settes i boks med begrepet «universelle rettigheter». Ja, nesten hele verden har skrevet under på eller uttrykt støtte til slike rettigheter. Men de er en vestlig oppfinnelse. Det er noe Vesten dytter på verden. Det er i Vesten de blir best overholdt. I store deler av verden er de i beste fall en irriterende distraksjon. De er langt fra universelle på noen som helst reell måte.
Rent tilfeldig er den siste gangen jeg hørte om «det internasjonale samfunnet» før denne teksten ble skrevet, i en sak om de muslimske uighurenes situasjon i Kina. «Det internasjonale samfunnet» var i en eller annen grad i harnisk over konsentrasjonsleirer med flere hundre tusen mennesker internert i dem.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her