Fra klimafjær til klimahøns

Det er liten tvil om at menneskelige utslipp av klimagasser, i første rekke CO2, bidrar til høyere temperaturer på jorden. Mekanismen har vært kjent i over 100 år. For at klimapolitikken skal være god og balansert er det viktig å avklare hvor sterk denne effekten er. Det forskes det mye på. FNs klimapanel publiserte en rapport om dette i august.

De som oppdaget at CO2 er en drivhusgass, blant annet svenske Svante Arrhenius, trodde oppvarming først og fremst ville være en fordel for menneskene. I dag er det stor enighet om at klimaendringene primært medfører ulemper. Et viktig spørsmål er hvor store ulempene vil være. Her forskes det også intenst.

Naturlig nok er mange alvorlig bekymret for endringene. Iblant tar det likevel litt av. I en dystopisk kronikk for to uker siden skrev forfatteren Carsten Jensen at spørsmålet nå er hvordan vi ønsker å dø. I den emosjonelle teksten viste ikke Jensen til noen konkrete kilder for sin frykt.