You have done nothing!

I likhet med mange andre internasjonale avtaler ble Parisavtalen til gjennom konstruktiv tvetydighet der en rekke vanskelige spørsmål ble skjøvet frem i tid ved å gjøre teksten tvetydig eller hoppe bukk over uenigheten.

Den mest betente av disse uenighetene finner vi i Parisavtalens artikkel 6, som i disse dager er gjenstand for forhandlinger på klimatoppmøtet i Madrid. Artikkel 6 er to sider lang og omtales ofte som avtalens «markedsbestemmelse», fordi den adresserer hvordan et marked for internasjonalt salg av karbonkvoter kan skapes og reguleres.

For tilhengerne av artikkelen utgjør denne selve det internasjonale momentet i avtalen som vil bidra til å øke ambisjonsnivået og effektiviteten i det internasjonale klimaarbeidet. Et internasjonalt marked for karbonkvoter anslås i enkelte studier til å kunne effektivisere verdens samlede innsats mot klimaendringer med 250 milliarder dollar årlig, og dermed frigjøre ressurser nok til å øke innsatsen mot klimaendringer med 50 prosent.