Verdier fra venstre

I valgkampens hete strides partiene om hvem av dem som fører den mest rettferdige sosialpolitikken, den mest hjertevarme distriktspolitikken, eller den mest tolerante og rause innvandringspolitikken. Spørsmålet er om folk flest vil merke forskjell i sin hverdag, i by og land. Forskjellene ligger kanskje kun i de litt ulike nivåene det kan ligge på de årlige bevilgninger, det være seg til omsorg, hjelp, pleie eller sysselsetting. Om det er Arbeiderpartiets, Senterpartiets eller Høyres verdier som gir et bedre, tryggere og mer rettferdig samfunn vil uansett være vanskelig å måle i penger, og alltid være avhengig av øynene som ser, og hva ørene har oppfattet

Professor George Chabert ved Institutt for historiske studier på NTNU publiserte for et par uker siden en artikkel i Aftenposten med tittelen «Venstresidens blindsone». Den handlet om verdier. Om verdien toleranse «den helligste verdi». Om hvordan dagens politiske debatt, særlig om innvandring, er styrt av Vestens nye credo: Toleransen.

Å vise toleranse for andres livsanskuelser, kultur, religion og demokratiske sinnelag er, for de fleste borgere av vårt samfunn, en selvfølge. Når verdien av vår tids «toleransebegrep» imidlertid skal vurderes opp mot venstresidens mer historisk forankrede verdibegrep som sosial rettferdighet og sosial utjevning, utmeislet av og i arbeiderbevegelsen, kan politiske dilemmaer fort oppstå. Verdien toleranse gis ofte betydningen; aksept for annerledeshet, i folks politiske, religiøse og kulturelle tenkning. Dermed kan verdien av venstresidens kollektive og solidariske løsninger, definert av en tidligere, sterkt klasseforankret bevegelse, fort møte modernitetens toleransebegrep i døra.