Hvorfor vil helseminister Kjerkol utelate skadereduksjon?

I dag får vi i ideell sektor statlig tilskudd til å drive såkalt rusmiddelforebyggende arbeid. Tiltak definert som skadereduksjon er imidlertid ekskludert fra tilskuddsordningene. Dette til tross for at regjeringen har fremhevet nettopp skadereduksjon som viktig i internasjonale fora ved flere anledninger, og til tross for at ideell sektor kan nå ut til relevante grupper som det offentlige ikke når ut til i dag.

Skadereduksjon kan defineres som å forebygge de negative konsekvensene av rusmiddelbruk uten at folk dermed må slutte å ruse seg. Helsedirektoratet har imidlertid en annen definisjon: Ideelle aktører kan nemlig få tilskudd til skadeforebyggende tiltak overfor rusmiddelbrukere som gruppe, for eksempel en nettside med informasjon. Tiltak med mer individrettet oppfølging – slik som vår rusmiddelanalysetjeneste, hvor brukere kan få sjekket innholdet i stoff de har kjøpt og lære forholdsregler for tryggere bruk – regnes derimot som skadereduksjon og kan da bare iverksettes i kommunal regi.

Denne ordningen er bakvendt, da ideell sektors store styrke på rusfeltet er at vi når ut til grupper som i liten grad benytter det offentlige tjenesteapparatet. Mange av dem vi møter, vil ikke snakke åpent om rus med det offentlige av frykt for stigmatisering eller sanksjoner, og en del stoler ikke på myndighetenes informasjon om rus. 80 prosent av dem som besøker vår analysetjeneste, har heller aldri vært i kontakt med helsevesenet på grunn av rus. Hvis bare kommunen skal stå for individrettet oppfølging av denne gruppens rusmiddelbruk, spørs det hvor mange som vil få det.

Samtidig får ideell sektor hvert år millioner til primærforebygging av rus, altså tiltak som skal forebygge enhver bruk. Det gis da støtte til alt fra buttons til foredrag og holdningskampanjer som fremmer avhold, gjerne ved å skremme eller påføre skam. Felles for disse tiltakene er at det er lite som tyder på at de virker. Evidensbasert primærforebygging handler tross alt om gode velferdstilbud, oppvekstvilkår og skoler, samt tidlige, langvarige og interaktive intervensjoner i skolen. Slike tiltak er det offentlige langt bedre rustet til å gjennomføre.

Hvis regjeringen og helseminister Ingvild Kjerkol tar skadereduksjon og evidensbasert forebygging på alvor, bør de derfor innrette tilskuddsordningene på rusfeltet slik at fordelingen av offentlig og ideell innsats – og prioriteringene av hvilke ideelle tiltak som støttes – i større grad speiler sektorenes unike styrker og forutsetninger.