Regjeringen skulle øke formuesskatten med 2,4 milliarder. Men opp mot 1 milliard skattekroner forlot umiddelbart landet.

Skatteflukt var en av de åpenbart mulige konsekvensene av økning i formuesskatten. Likevel tok Finansdepartementet ikke høyde for denne effekten i beregningen av skatteprovenyet.

Jone Frafjord
Jone Frafjord Journalist
Publisert Sist oppdatert

Laffer-kurven var en populær tegning på 1980-tallets høyreside. Den amerikanske økonomen Arthur Laffer tegnet en enkel halvsirkel på baksiden av en serviett: Skatteøkninger opp til det som tilsvarte det høyeste nivået på halvsirkelen ville gi økt skatteproveny til stat og kommuner; høyere skattesats enn det ville gi reduserte inntekter. 

Øk inntektsskatten til 100 prosent, og skatteinntektene vil falle til null, for alle vil slutte å jobbe – ifølge teorien.

I praksis var skattenivået ikke fullt så høyt at Laffer-kurven i streng forstand var direkte relevant. En mildere utgave av poenget kunne dog være gyldig, og kan også være det i forbindelse med økningen i norsk formuesskatt de seneste årene: Skatteskjerpelsen kan ha utløst tilpasninger som er så store at skatteprovenyet blir betydelig lavere enn hva som var planen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

nyheter formuesskatt offentlig pengebruk regjeringen skatt økonomi

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS