SPALTIST
Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim
Formuesskatt fører til dårligere norsk kapitaltilgang og flere utenlandske oppkjøp
Slik beskatningen er i dag, har norske bedrifter en betydelig ulempe.
I det siste har det foregått en interessant debatt i Dagens
Næringsliv om formuesskattens virkninger på investeringer og utvikling av norsk
næringsliv mellom professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland ved
Institutt for finans ved NHH og professor Guttorm Schjelderup ved Institutt for
foretaksøkonomi, også ved NHH. Thorburn og Mæland mener at formuesskatten er
skadelig for norsk næringsliv, mens Schjelderup mener at formuesskatten bidrar
til fordeling og til at de rike betaler skatt.
Et av temaene Thorburn og Mæland har løftet, er at formuesskatten
svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere. Formuesskatten
bidrar til å øke risikoen ved investeringer og dermed øke avkastningskravet for
norske eiere. Det er svært uheldig, ettersom Norge fremover trenger kapital til
oppstartsbedrifter og til investeringer og omstilling for eksisterende
bedrifter.
Vi vet at kapitalmarkedene fungerer for store bedrifter, men
norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Kapitaltilgangsutvalget
påpekte i 2018 (NOU 2018:5) at det er mangel på kapital ved emisjoner opp til
20 millioner kroner. Det vil i praksis si at bedrifter med opptil 100 ansatte i
stor grad vil være avhengige av norsk privat egenkapital når de skal vokse, omstille
seg eller har investeringsprosjekter som skal gjennomføres.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
