Formuesskatt fører til dårligere norsk kapitaltilgang og flere utenlandske oppkjøp

I det siste har det foregått en interessant debatt i Dagens Næringsliv om formuesskattens virkninger på investeringer og utvikling av norsk næringsliv mellom professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland ved Institutt for finans ved NHH og professor Guttorm Schjelderup ved Institutt for foretaksøkonomi, også ved NHH. Thorburn og Mæland mener at formuesskatten er skadelig for norsk næringsliv, mens Schjelderup mener at formuesskatten bidrar til fordeling og til at de rike betaler skatt.

Et av temaene Thorburn og Mæland har løftet, er at formuesskatten svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere. Formuesskatten bidrar til å øke risikoen ved investeringer og dermed øke avkastningskravet for norske eiere. Det er svært uheldig, ettersom Norge fremover trenger kapital til oppstartsbedrifter og til investeringer og omstilling for eksisterende bedrifter.

Vi vet at kapitalmarkedene fungerer for store bedrifter, men norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Kapitaltilgangsutvalget påpekte i 2018 (NOU 2018:5) at det er mangel på kapital ved emisjoner opp til 20 millioner kroner. Det vil i praksis si at bedrifter med opptil 100 ansatte i stor grad vil være avhengige av norsk privat egenkapital når de skal vokse, omstille seg eller har investeringsprosjekter som skal gjennomføres.