Slik ble jeg en «kontroversiell debattant»

Da jeg slet med min doktorgradsavhandling, tenkte jeg at dette kan ingen ta fra meg. Ingen kan ta fra meg min kunnskap. Ingen kan ta fra meg min tittel. Jeg disputerte ved Lunds universitet i mai 2005. Det var en av de stolteste dagene i mitt liv. I løpet av 13 år hadde jeg tatt de fagene der jeg manglet karakter i voksenopplæringen (matte og naturvitenskap), gjennomført et profesjonsstudium i teologi, en magistergrad i filosofi og en forskerutdannelse i etikk som resulterte i doktorgradsavhandling. Samtidig hadde jeg født tre barn, jobbet innen helse og omsorg, skrevet utallige tekster for diverse kultursider, undervist ved universitetet, skrevet en lærebok i seksualetikk, vært aktiv som kirkevert, konfirmantleder og søndagsskolelærer i den svenske kirken, og tatt hånd om hunder, sauer, høns og en stor hage.

Jeg var, kort sagt, trett. Men jeg var også stolt, glad og tilfreds med min prestasjon, med at alt mitt slit og alle våkne netter hadde båret frukt. Jeg kjente meg trygg: Det her kan ingen ta fra meg, tenkte jeg. Nå er jeg teologisk doktor i etikk.

Så feil kan man ta. I dag presenteres jeg som en «kontroversiell debattant» eller eventuelt «høyredebattant» oftere enn som doktor i etikk. Man kan si at mitt liv i den svenske offentligheten tok en uventet vending i forbindelse med de seksuelle overgrepene i Köln, nyttårsaften 2015/2016. I en debattartikkel redegjorde jeg nemlig for hva som stod i Köln-politiets rapport om hendelsen – at gjerningsmennene nesten utelukkende var asylsøkere.