Det spiller ingen rolle hvilken skole barna går på

Foreldre opplever gjerne at det er viktig hvilken skole barna skal gå på. Spesielt i Oslo er det en viktig årsak til at par flytter etter at de har fått barn. De prøver å utnytte det lille handlingsrommet som finnes innenfor et system som, for å bruke en formulering fra forfatter Kaj Skagens nye bok Norge, vårt Norge, lar talenter ligge brakk og senker det faglige nivået hos både lærere og elever, fordi det individuelle aspektet blir underlagt fellesskapsidealene.

Forkjempere for økt valgfrihet i skolen vil nemlig si at alternativet til enhetsskolen er et skolesystem der det pedagogiske tilbudet er bedre tilpasset den enkeltes forutsetninger. Kritikerne vil derimot si at en avskjed med den sosialdemokratiske linjen vil ende med at de rike og vellykkede slipper å ha noe med de fattige og ressurssvake å gjøre. Vi vil i så fall ligne mer på et klassesamfunn som for eksempel Storbritannia, noe de færreste i Norge ønsker seg.

Hva hadde skjedd ved frislipp?

Hvis man går til forskningen, kan man få et inntrykk av hvordan tilstanden hadde vært i Norge dersom politikerne hadde vedtatt frislipp for privatskoler. For eksempel finnes det en ny studie fra nettopp Storbritannia, som handler om hvor mye private og offentlige skoler egentlig løfter elevene som går der. Den har fått relativt mye oppmerksomhet, og er blant annet blitt omtalt i The Economist.

I studien undersøkte forskerne eksamensresultatene til 4814 16 år gamle elever fra henholdsvis offentlige skoler, privatskoler og grammar schools, det vil si statsfinansierte skoler der bare de flinkeste kommer inn. Som forventet var det store forskjeller i eksamensresultatene til elevene. Elevene på de offentlige skolene gjorde det klart dårligere på eksamen enn elevene på de to sistnevnte. Men da forskerne kontrollerte for sosioøkonomisk bakgrunn, IQ, elevenes resultater ved 11 års alder og et knippe genetiske markører, forsvant de store forskjellene.