Verneplikt som borgerplikt

På sensommeren ble jeg invitert til Verdibørsen for å snakke om verneplikt. I det samme innslaget ble Christian Tybring-Gjedde intervjuet om sitt forslag om obligatorisk førstegangstjeneste. Tybring-Gjedde mente at det ville føre til bedre samhold, en styrket fellesskapsfølelse og bedre integrering og la vekt på at verneplikten ikke trenger å være militær, men kan inkludere redningsarbeid eller andre sivilforsvarsoppgaver.

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama ville nikket til Tybring-Gjeddes argumentasjon. Han argumenterer for at verneplikten kan være et verktøy for å skape et større nasjonalt fellesskap og en nasjonal identitet som ikke bygger på ekskludering av grupper, men som fremhever felles verdier. Dypest sett mener Fukuyama at verneplikten handler om lojalitet. Hvis noe blir satt på spissen, hvilket land eller nasjon forsvarer du da? Hvor hører du hjemme? Jeg er enig og mener at verneplikten kan bidra til at alle føler en ekstra tilknytning til landet sitt, utover den som kommer av å ha stemmerett og betale skatt.

Verneplikt kan skape en positiv nasjonalisme, men det er en vanskelig balanse mellom en aggressiv og en god nasjonalisme. Det har mye med historie å gjøre, og hvordan de «nasjonale mytene» har oppstått og blitt bearbeidet. Norge har en annen historie enn for eksempel Tyskland. Vi feirer Grunnloven og 17. mai, mens tyskerne vegrer seg for å snakke om nasjonalisme.