Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen

Forsvaret har et kulturproblem, som kultiveres av ledere med dårlige holdninger. Så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen, vil nye tiltak ikke ha effekt. Det som derimot vil kunne ha effekt, er å gjøre det enklere å fjerne ledere som ikke deler Forsvarets verdigrunnlag.

Stillingsvernet for offiserer: «Vi kan gjøre som vi vil»

Gjennom et sterkt stillingsvern får offiserer stort rom til å utøve dårlig ledelse, uten å miste jobben. Mange offiserer fra oberster og oppover er også embetsmenn utnevnt av Kongen i statsråd, og det er i praksis få sanksjonsmuligheter mot dem.

Dersom lederne ikke har gode verdier selv, vil det være vanskelig å endre en negativ kultur. Dette problemet forsterkes av manglende konsekvenser ved lovbrudd, som sender et signal til organisasjonen om at uakseptabel oppførsel ikke blir tatt alvorlig.

Forfatterne bak Forsvarets Pedagogiske Grunnsyn, et forskningsprosjekt som er grunnlaget for ledelsesutvikling i Forsvaret, påpekte i en kronikk i Aftenposten at stillingsvernet bidro til en sjefskultur preget av makt og arroganse uten begrensinger: «Vi kan gjøre som vi vil».

At offiserer kan gjøre som de vil uten konsekvenser, er det flere eksempler på. Her er et par som illustrerer problemet.

En oberst fikk varsel fra fem forskjellige kvinner om uønsket seksuell oppmerksomhet, sexpress og beføling. Obersten endte kun opp med et skriftlig varsel og fikk senere plass på Forsvarets anerkjente Sjefskurs. En domfelt major fikk ny NATO-jobb. En offiser på FN-oppdrag i Sør-Sudan som ble refset for sexkjøp og ureglementert kontakt med lokale kvinner, er nå å finne i en internasjonal NATO-stilling. Disse eksemplene er langt fra enestående.

Ett av tiltakene som vurderes i den nye handlingsplanen er en «videreutvikling av måter som sikret at overtramp fikk riktige konsekvenser, uavhengig av gradsnivå».

Men videreutvikling av eksisterende tiltak gir ingen klare svar på hvordan problemet skal løses. Det sterke stillingsvernet til offiserer gjør det stadig vanskelig å påvirke karriereløpet deres. Konsekvensene vil derfor ikke være «uavhengig av gradsnivå», da offiserer har en beskyttelse som andre ansatte ikke har.

17 av 70 toppledere har én eller flere varsler på seg

Lederskap er avgjørende for å ivareta kvinner og motvirke seksuell trakassering i et kjønnsdelt forsvar. Gitt betydningen av lederskap for å endre kultur bør det stilles strenge krav til ledere i Forsvaret, særlig på det høyeste nivået. Jo høyere grad, jo større ansvar.

NRK har fått tilgang til innholdet i 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret, der 17 av dem er mot toppledere, også kjent som flaggoffiserer. Disse offiserene innehar de høyeste gradene og stillingene i Forsvaret, og det finnes totalt rundt 70 av dem. Noen av de 17 har også flere varsler mot seg.

Det er viktig å påpeke at et varsel i seg selv ikke betyr at personen har utvist dårlige holdninger, da varsler, spesielt mot en toppledelse, kan være grunnløse. Likevel er det viktig å ha tillit til de som varsler, og det er dessverre sannsynlig at noen av disse offiserene har vist en kritikkverdig atferd som er i tråd med dårlige holdninger.

Jens Jahren, leder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO), har også kritisert hvordan varsler mot ledere blir håndtert i Forsvaret. Han påpeker at konsekvensene kommer raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men at det er færre konsekvenser når det varsles mot personer på høyere nivå.

Det sier seg selv at det blir vanskelig å endre en negativ kultur når det er avdekket dårlige holdninger hos ledere med høyest rang. Noen er attpåtil en av de nærmeste kollegaene til forsvarssjefen.

Hvordan kan tiltak som skal fremme gode verdier gjennomføres av ledere som har demonstrert at de står for det motsatte?

Et tiltak som gir liten mening, og som vurderes i den nye handlingsplanen til Forsvaret, er at unge ledere skal få veiledning fra eldre ledere. Problemet med denne tilnærmingen er at det er en del eldre og mer erfarne ledere som står for en dårlig kultur.

I så måte er tiltaket i seg selv lite egnet til å bedre kulturen i organisasjonen.

Tilliten svekkes

Forsvaret er avhengig av tillit for å kunne utføre mandatet om å forsvare landet. Etter all negativ omtale av Forsvaret har tilliten blitt svekket, og 41 prosent sier i en innbyggerundersøkelse at de i liten grad, eller ikke i det hele tatt, vil anbefale et år i Forsvaret for unge kvinner. I 2022 var det tilsvarende tallet 21 prosent.

Å gjøre feil er menneskelig, men Forsvaret har gitt ledere som begår overtramp, altfor mange sjanser. Forsvaret har en lang vei å gå før det har bygget opp tilliten igjen; en god start er å bli flinkere til å ta vare på de som varsler, og ikke konstruere unnskyldninger for ledere som tydelig ikke deler Forsvarets verdigrunnlag.

Kronikken er basert på et notat. Lenken finner du her.