Fra konfesjonell til sekulær stat

Den konfesjonelle stat i Norge led de tusen modifikasjoners død lenge før den ble stedt til hvile gjennom grunnlovsendringene 21. mai 2012.

Endring av en rettstilstand som har vart i tre og et halvt hundreår, er ikke dagligdags kost. 

21. mai vedtok Stortinget en av de mest vidtgående forfatningsendringene siden 1814. Bare tre av de tilstedeværende 165 representanter stemte imot de grunnlovsforslagene som ble fremmet som del av stat/kirke-forliket mellom alle stortingspartiene i 2008, og som innebærer at den konfesjonelle statsforståelse fra det kongelige eneveldes tid (1660) omsider er borte. I stedet for «Statens offentlige Religion» ( § 2) og alle de tilhørende bestemmelsene om forvaltningen av den (§§ 4, 12, 16,22 og 27) har vi fått en ny faneparagraf som definerer statens verdigrunnlag og fastslår det overordnede formål Grunnloven skal ivareta (ny § 2) og en ny kirkeparagraf (§ 16) som fastslår statens plikt til fortsatt å støtte Den norske kirke og andre tror- og livssynssamfunn økonomisk.