Offer og overgriper

Hvilken rolle kan litteratur og kunst spille i et samfunn som er så autoritært som Putins Russland er blitt? En funksjon er å gjøre det som i norsk sammenheng ofte proklameres om litteraturen i festtaler – men ikke alltid oppleves som så sentralt når man leser nok en roman som i stor grad handler om forfatteren selv og hens liv: å hjelpe samfunnet å reflektere over seg selv.

En av de russiske forfatterne som gjør nettopp det, er Sergej Lebedev (f. 1981), som i dag er bosatt i Potsdam. Hans forfatterskap utforsker i særlig grad hvordan Russlands totalitære fortid påvirker landet i dag. Lebedev er oversatt til blant annet engelsk, tysk, fransk, italiensk, tsjekkisk, italiensk, makedonsk og etisk – men så langt ikke til norsk.

Stefan Ingvarsson møtte nylig Lebedev til en samtale i Warszawa. Ingvarsson er kulturskribent og analytiker ved Centrum för Östeuropastudier ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm. I perioden 2015–2020 var han Sveriges kulturråd i Moskva. Samtalen gjengis på svensk, slik Ingvarsson har skrevet den ned for Minerva: