Høyresiden på defensiven

Artikkelen er en utvidet versjon av spalten «Statsråden» fra Minervas tidsskrift nummer tre i 2020.

I boken Sjokkdoktrinen hevdet aktivist og journalist Naomi Klein at høyresidens modus operandi var å bruke kriser til å presse gjennom et politisk program det egentlig ikke var flertall for. Den økonomiske liberaliseringen fra slutten av 70-tallet kom, ifølge Klein, ikke på grunn av stagflasjon (kombinasjonen av høy inflasjon og ledighet samtidig, noe som strengt tatt knapt kunne skje, ifølge keynesianismens økonomiske teori), tapssluk i statlige selskaper og økende skattebyrde, men fordi Milton Friedmans disipler benyttet krisen til å presse gjennom politikk de ellers aldri ville fått folkelig støtte for. Pussig da, selvfølgelig, at disse partiene jo gikk til valg og vant støtte basert på nettopp slike ideer. Og enda pussigere at flere av de mest sentrale politikerne, som Reagan og Thatcher, attpåtil ble gjenvalgt. Sistnevnte flere ganger. Men det er en digresjon.

Det var Winston Churchill (Note til yngre generasjoner: Nå mest kjent som imperialist og rasist, men han spilte også en ikke utbetydelig rolle i å bekjempe nazismen under den annen verdenskrig) som skal ha uttalt: Never let a good crisis go to waste.