Rottene – en kommentar til Albert Camus’ Pesten

I den lille byen Oran ved kysten av Algerie er første tegn på at noe ikke er som det skal, funnet av flere uforklarlig døde rotter. Dette ville ikke bare vært tilfelle i Oran – siden svartedauden har rotta vært selve symbolet på sykdom, død og forråtnelse.

Selv om rottenes rolle i å spre pesten i dag er blitt noe nyansert, er vesenene like fullt manifestasjonen av at noe ikke er som vi vil ha det. Få ting får huseiere så vel som leieboere til å stramme inn søppelhåndteringen som oppdagelsen av en velfødd rotte.

På samme vis vekker den første oppdagelsen av en død rotte i Pesten forargelse hos vaktmesteren i bygget der den blir funnet. Det er doktor Bernard Rieux som gjør oppdagelsen en morgen i april, og det tar noen øyeblikk før det går opp for ham at rotta ikke burde vært der, og han sier ifra til vaktmesteren. «Da han hørte reaksjonen til Monsieur Michel, skjønte han hvor upassende oppdagelsen hadde vært. For ham hadde den døde rotta bare vært et usedvanlig fenomen, for vaktmesteren, derimot, var den en skandale. Det fantes ikke rotter i bygningen.»