En rettighet uten garantist

Artikkelen er leder til idéseksjonen i årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Seksjonens tema er Suverenitet og folkestyre.

Suverenitet er i første rekke et spørsmål om negativ frihet; det er frihet fra andre politiske myndigheters innblanding. Man kan kanskje si at suverenitet er et statlig speilbilde av ideen om personlig selvbestemmelse: Den selvstendige person har anledning til å fatte egne valg, uten å måtte be om tillatelse fra andre. Suverenitetens fremvekst var da også, som Janne Haaland Matlary forklarer i sin beskrivelse av ideen og fenomenet, nært knyttet sammen med herskerens råderett – altså herskerens faktiske mulighet til være selvstendig som hersker.

Tenkere har siden Thomas Hobbes befattet seg med suverenitetens grenser. I den såkalte naturtilstanden – om enn bare som tankeeksperiment, fremfor historisk realitet – er livet ensomt, fattigslig, brutalt og kortvarig. Derfor avstår vi med glede, ifølge Hobbes, og ikke minst med egeninteresse, makt til et fellesskap som kan verne oss mot denne ubeskyttede eksistens.