Trampoline-effekten

Evne til selvkritikk blir med rette fremhevet som en dyd. Alle dyder kan brukes til selvpromovering, men som regel må det gjøres diskret. Evne til selvkritikk er langt på vei et unntak. Man kan fremheve sin selvkritiske holdning på en ufordekt måte uten å dumme seg ut, hvilket vanskelig lar seg gjøre med gavmildhet, vanskeligere med medlidenhet, umulig med ydmykhet.

Noen identitetspolitiske antagelser

For det første er den vestlige verdens tradisjoner dypt preget av rasisme og sexisme. Disse tradisjonene videreføres når man anerkjenner fortidens autoriteter, for eksempel de kanoniserte kunstverkene. De dikterer hva som er høyverdig, diskutabelt, mindreverdig, forkastelig. Verdens mangfold underordnes Vestens paradigmer for det skjønne og det gode. Det som er annerledes, kan bli anerkjent som eksotiske avvik, og det skal man være tilfreds med. Sosiale normer kan forstås som mer flytende manifestasjoner av idealene. Dette er en tilstand som passer de privilegerte, som knapt nok legger merke til at andre blir krenket.