FRA PAPIRUTGAVEN
Hva vi snakker om når vi snakker om «rettsliggjøring»
Begrepet er negativt ladd – men samtidig dunkelt. Når vi skrur på lyset, kan det være at det blir mindre truende enn det vi først trodde?
Foto: Glenn Stangeland / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Artikkelen er hentet fra årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for nummeret er Problemer med dagens rettighetsparadigme.
«Vi er vant til å bruke rettsapparatet til rettssaker, vi er ikke vant
til å bruke rettsapparatet som en arena for en langt bredere politisk
kampanje.»
Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til E24 da det kontroversielle klimasøksmålet ble
behandlet i Høyesterett i 2017. Men vent litt – hva handlet nå egentlig det der
klimasøksmålet om? Vi må hjelpe hukommelsen litt: Greenpeace og Natur og Ungdom
saksøkte statens vedtak om 23. konsensjonsrunde for videre utvinning av olje-
og gass på norsk sokkel. Ifølge saksøkerne var ikke dette et gyldig vedtak
fordi det strider mot Grunnlovens paragraf 112 som skal sikre helse og miljø
for etterslektene.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her