I ruinene av Mariupol

8. april i år holdt Ukrainas President Volodymyr Zelenskyj sin videotale til parlamentene i Hellas og Kypros. Zelenskyj har vist en enorm retorisk begavelse, som trolig har spilt en selvstendig rolle i å mønstre støtte for sitt lands sak. Til britene viste han til Churchill. Til amerikanerne til deres anti-koloniale revolusjon. Til det norske Stortinget appellerte han til symbolikken ved at ukrainske flyktningbarn i år vil være til låns i barnetoget under 17. mai.

Så også for grekerne. Zelenskyj spilte på den historiske forbindelsen mellom ukrainsk land og gresk sivilisasjon, kulturen som var anlagt rundt hele Svartehavet gjennom århundrene. Hvordan den greske frigjøringsrevolusjonen på sett og vis startet i dagens Ukraina, ved hemmelige forbund av greske kjøpmenn som først næret tanken om nasjonal selvstendighet. Han ba grekerne bidra til den internasjonale støtten som vil forhindre at Mariupol skal bli et nytt Thermopylene.

Akkurat talen 8. april ble likevel ikke unisont godt mottatt. Zelenskyj hadde nemlig tatt med seg en stridende soldat fra Azov-regimentet, som omtalte sin greske bakgrunn i varme ordelag (Mariupol og flere andre steder Øst i Ukraina har fremdeles en liten, gresk minoritet). Det var ingen ting ved hva denne mannen sa, som ga spesielt grunn til å reagere, kun det faktum at han var fra denne styrken – et regiment med en brokete fortid med påståtte høyreekstreme sympatisører i sine rekker.