Om nåtidstyranni og en historie om imperier

Terje Tvedt er noe så sjeldent som en norsk professor og offentlig intellektuell som skriver fagbøker som det igjen og igjen blir store debatter om. Slike finnes det mange av i den angloamerikanske verden, men her hjemme har de vært langt færre.

Hans forrige bok, Det internasjonale gjennombruddet, analyserte den norske statens møte med den ikke-europeiske verden som bistandsnasjon, fredsnasjon og militær aktør globalt, hva som skjedde da mennesker fra den ikke-europeiske verden kom til Norge som en del av de globale migrasjonsbevegelsene de siste tiårene, og hvordan et humanitær-politisk kompleks vokste frem og ervervet seg politisk, ideologisk og moralsk innflytelse og makt over disse politikkfeltene. Boken ble en bestselger (Minervapodden hadde blant annet et langt intervju med forfatteren), og den skapte enkelte hissige anmeldelser.

Han er nå ute med Verdenshistorie: Med fortiden som speil, som også har rukket å ligge på toppen av bokhandlenes salgslister, bare et par uker etter trykking. Trolig blir den å finne under mange juletrær i desember, hvor den vil invitere til å «forstå nåtiden» gjennom å «forstå fortiden», som han skriver i innledningen. Enkelte fikk en forsmak for et års tid siden, om de fulgte Tvedts foredragsrekke ved Nasjonalbiblioteket om verdenshistorien. Minervas anmelder erklærte at disse foredragene viste «en faglig bredde, innsikt og formidlingsevne som er unik i Norge».