Museet og reservatet

En to-årig fermate er over, og vi er omsider på vei inn i neste takt av musikkhistorien.

Og mens fortumlede institusjoner stabler seg på bena, er det kanskje betimelig å drodle litt om klassisk musikk og klassisk musikkultur.

Til å være et begrep som forbinder levende praksis med en mer enn 1500-årig historie, er selve betegnelsen «klassisk musikk» relativt ny, først brukt i England på 1700-tallet for å beskrive den daværende kanon av verker som utgjorde kjernen av aktivt repertoar, og dernest på første halvdel av 1800-tallet for å beskrive en tenkt gullalder fra Bach til Beethoven. Både repertoaravgrensningen og gullaldertenkningen er vedvarende aspekter ved klassisk musikk også i dag. I begge tilfeller handler det om musikk som skriftkultur. Og i likhet med andre klassiske tradisjoner dreier det seg om et bevaringsprosjekt, men også en måte å tenke og organisere musikk på.