New Public Management-paradokset

Venstresidens tankesmie Manifest har gjennom en årrekke forsøkt å gjøre kamp mot slike reformer til norsk venstresides viktigste sak. Tilsvarende har også flere aktører på norsk høyreside mobilisert til forsvar for det man anser som markedsbaserte reformer ment til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester og forvaltning.

Men hva er New Public Management egentlig? Hvilke problemer er det disse reformene var ment å løse? Har vi i det hele tatt innført New Public Management i Norge? Og er det i så fall slik at disse løsningen er å foretrekke for høyresiden?

Selv om det ikke finnes noen omforent forståelse av nøyaktig hva som faller inn under begrepet New Public Management, er det stor enighet om at selve begrepet er nyttiggjort for å beskrive reformer som først ble gjennomført i New Zealand og Australia fra begynnelsen av 1980-tallet. Disse reformene ble utløst som følge av en krisepreget økonomisk situasjon, og var derfor innrettet med mål om å effektivisere driften av offentlig tjenesteproduksjon. For å gjøre dette ble det hentet inspirasjon fra privat sektor, der den grunnleggende tanken bak er at offentlige virksomheter vil bli mer produktive om de ligner mer på private selskaper.