Nordmenns livsverden i la oss si perioden fra 1960 til 2000 var et høydepunkt for en særegen, norsk høykultur, skriver Halvor Fosli.
Trondheim byarkiv (CC BY 2.0)
Norsk høykulturs nedgang og mulige fall
En fortsatt dynamisk norsk kultur i fremtiden forutsetter at nordmenn med lange røtter i landet forblir et klart flertall. Hvordan kan det være annerledes? Kultur skapes og vedlikeholdes av mennesker.
Den norske kulturen i etterkrigstiden karakteriseres av dynamikk – aldri stillstand, alltid med nye elementer, nye vaner, nye holdninger, nye interesser, nye nordmenn ikke minst. Men særlig etter tusenårsskiftet kan vi merke noe nytt, bestemt av impulser som følger med masseinnvandringen til Norge, ikke som følge av den opprinnelige befolkningens frie valg, på individ- eller ulike gruppenivå. Sagt med fremmedord: Endogene (systeminterne) årsaker til endring av norsk kultur erstattes mer og mer av eksogene (utenfra systemet, her: innvandring og globalisering).
En konsekvens av dette er at stadig flere ikke lenger tror på det optimistiske narrativet om at vi utvikler en mer og mer avansert, moderne norsk kultur og et stadig tryggere samfunn. Økende uro, bekymring og pessimisme peker på at vi er inne i en krise for norsk kultur.
Det er når noe er slutt eller i forfall, at vi lettere forstår fenomenet. Når vi lever midt i blomstringsfasen, tar vi forholdene for gitt.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
