Norsk høykulturs nedgang og mulige fall

Den norske kulturen i etterkrigstiden karakteriseres av dynamikk – aldri stillstand, alltid med nye elementer, nye vaner, nye holdninger, nye interesser, nye nordmenn ikke minst. Men særlig etter tusenårsskiftet kan vi merke noe nytt, bestemt av impulser som følger med masseinnvandringen til Norge, ikke som følge av den opprinnelige befolkningens frie valg, på individ- eller ulike gruppenivå. Sagt med fremmedord: Endogene (systeminterne) årsaker til endring av norsk kultur erstattes mer og mer av eksogene (utenfra systemet, her: innvandring og globalisering).

En konsekvens av dette er at stadig flere ikke lenger tror på det optimistiske narrativet om at vi utvikler en mer og mer avansert, moderne norsk kultur og et stadig tryggere samfunn. Økende uro, bekymring og pessimisme peker på at vi er inne i en krise for norsk kultur.

Det er når noe er slutt eller i forfall, at vi lettere forstår fenomenet. Når vi lever midt i blomstringsfasen, tar vi forholdene for gitt.