Sosial kapital forklarer Trump-oppslutning

Siden før valgresultatet i 2016 var klart har forskerne lett etter forklaringer på Trumps oppslutning, særlig hvorfor han gjorde det klart bedre blant lavt utdannede hvite enn republikanere før ham. Noen har pekt på økonomiske forklaringer – avindustrialisering, stagnerende lønninger og lignende. De fleste mener holdninger, særlig i spørsmål som har med rase og innvandring å gjøre, var viktigere.

I et ganske nytt paper begynner to forskere ved UCLA i en annen ende, men innenfor den «kulturelle» forklaringsmodellen. De bruker store nasjonale undersøkelser og valgresultatet for å måle Trumps oppslutning mot to ulike former for sosial kapital: Den ene er en standard indikator for dette, nemlig medlemskap i ulike organisasjoner og foreninger – religiøse, fagforeninger, profesjonelle sammenslutninger og så videre, men når det gjelder sport også kommersielle tilbud. En småby med mange golfanlegg eller bowlingbaner vil altså skåre høyere på sosial kapital. Så kan man innvende at det ikke hjelper å bowle dersom man gjør det alene, slik Robert Putnam pekte på i sin banebrytende bok Bowling Alone fra 2000.

Den andre indikatoren for sosial kapital er generell tillit, slik det framkommer som svar på spørsmål i General Social Survey, som tas opp annethvert år. Med generell tillit mener vi om folk svarer at «du kan stole på folk flest».