Statsråden: Forståelse for folkedypet

Jeg har alltid tatt en viss stolthet i å forstå hvem jeg er og hva jeg representerer – og dermed i neste omgang noe om alle andre som ikke er som meg. Jeg tror det startet da jeg flyttet til Oslo for å begynne å studere. I likhet med de fleste andre hadde jeg aldri tenkt over min sosiale bakgrunn, men plutselig ble det en sak – ikke minst fordi jeg var i Høyre. Dermed ble hjembyen Porsgrunn (ikke Oslo Vest), lærerforeldre i ungdomsskolen (ikke professorer eller næringslivsfolk) og rekkehus (ikke enebolig) plutselig noe som fikk betydning. Samtidig ble jeg også klar over hva som faktisk også lå i min bakgrunn: Mange bøker, en familie som i nærmest hver eneste samtale slo opp i leksikon eller ordbok (pre-internett), bilferie i Tyskland med utallige gamle kirker og slott, ikke campingferie eller Syden.

Denne forståelsen som jeg tror jeg har, har vært nyttig i politikken.

Det er nemlig overraskende mange som rett og slett mangler enhver selvinnsikt, og dermed enhver forståelse for hvem de faktisk er og representerer. Utsagn som "alle er jo veldig opptatt av økologisk mat for tiden", "de fleste har jo mastergrad", "det er vel ingen som egentlig spiser Pizza Grandiosa", "jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer på bompenger, jeg" og så videre, er gode indikasjoner. Men likeså at man tror den politiske verden er helt lik den man ser hjemme (Porsgrunn er for øvrig er AP-bastion): AP-folk fra innlandet som ikke forstår at folk flest kan stemme Høyre, Høyre-folk som tror at det må være en slags kommunistmentalitet som gjør at ikke alle kommuner er helblå som deres. Men det er tydeligst når det gjelder de små partiene.