FRA PAPIRUTGAVEN
Teateret står i dag utenfor, ute av stand til å prege samfunnet politisk
Jeg har lett etter godt, politisk teater i mange år. Jeg har gitt opp.
Hvor viktig er
teateret i dag?
Jeg sitter i salen på
Det Norske Teatret og ser Ane Dahl Torp mane fram fortellingen i Arne Garborgs Haugtussa. En liten kufigur blir til en
ku. Med stemmeforvrengning blir Dahl Torp selv til haugkallen som lokker på
Veslemøy: «Å hildrande du! Med meg skal du bu, i Blåhaugen skal du din sylvrokk snu.» Det er
arkaisk nynorsk. Det er en
fortelling fra 1895. Det handler om en ung jente blant bygdeungdom, tusser,
troll og alveland, med kuer og sauer ute i naturen og over truende fjell, i
storm og i ro, gjennom høst, vinter og vår. En liten engel blir til Veslemøys
avdøde søster: «Du hev den tyngste lagnad som nokon her kann få. Det som i
natti seg løyner, det skal du skilja og sjå.» Veslemøy ser det som er i mørket.
Og hun taler direkte til meg. Det er viktig. Så viktig er teateret.
Så går jeg ut av
salen, ut i lyset. Magien er borte, men Veslemøys fortelling er med meg. Jeg
går gjennom gangene og ut på gaten og ser rundt meg: Fortellingen preger meg.
Det betyr mye for meg. Mer enn nok til at teateret er viktig. Det er mange av oss, mange som elsker teateret og blir preget av det.
Men er det bare det, er det her det stopper? Eller preger teateret også samfunnet – helheten – kulturen, verdiene
våre, og hvordan vi innretter oss: politikken vår?
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her