Europas farligste

Voldsbølgen som Sverige opplever, er ikke uten sidestykke. Den har faktisk mange paralleller til en fransk middelhavsby – Marseille – som mange sikkert vil huske fra filmen French Connection av William Friedkin fra 1971. Ingrediensene er de samme: narkotika, vold og atter vold. Samt et politi som ikke klarer å hamle opp med langerne og gjenglederne. I Marseille har disse «tilstandene» vart i over 50 år. Bare siden begynnelsen av året har byen registrert 92 gjengrelaterte drapsepisoder. 44 er blitt drept og 109 såret i narkotikarelaterte oppgjør. Velkommen etter, Sverige.

Som i Sverige skal innvandring forklare mye av denne spesielle situasjonen. Det var faktisk (greske) migranter som grunnla Marseille, og siden har de satt et klart preg på byen. Det var ikke tilfeldig at pave Frans nettopp var i Marseille og holdt messe om migranter. Marseille viser at sameksistens er mulig, mente paven. Ja og nei. Det var mulig i mange år, men det var før narkotikaen invaderte byen. Mye av den kommer fra Marokko, som mange innbyggere har familiebånd til. Og omsetningen utgjør en parallelløkonomi som mange lever av. Dealerne kjøper seg «taushet» og bruker unge brødre til vakthold. Det er trolig akkurat det samme i Sverige. Det er ikke bare kriminalitet, men organisert kriminalitet, som kommentator Patrik Kronqvist anser som det langt farligste i Sveriges situasjon. Han tror det neste er mafiaen. I Marseille har den kommet for lengst. Den mest fryktede mafiaen der nå er den nigerianske.

Hva gjør fransk politi og myndigheter med situasjonen? Hver gang noe skjer, som skytingen i forrige uke, skrikes det om mer politi. Av og til kreves det, som i Sverige, at hæren må settes inn. Oppklaringsprosenten på mord er ikke så ille, 55 prosent. Det tar tid, og krever ressurser. Men det er ikke nok. Marseille sliter med boligsektoren. Flere gamle bygninger har rast sammen og beboerne er satt på gaten. De sosiale boligområdene ligger innenfor byen, ikke som forsteder. Forholdene der er ofte elendige, og med høyest kriminalitet. Byen trenger mange flere sosiale boliger, men bystyret følger ikke opp. Det gir ikke velgere. Det har heller ikke lykkes å spre beboerne i de mest belastede områdene. De vil bo der det er billigst.

Svikt og nedprioriteringer, sammen med en stadig økende parallell økonomi basert på kriminalitet ser ut til å være ganske identisk bakgrunn for vold ute av kontroll i middelhavsbyen Marseille og store deler av Sverige. I så fall er det ikke særlig grunn til optimisme. Marseille har på ingen måte klart å komme ut av gjengenes klør. Tvert om ser det ut til at de får et stadig fastere grep. Politiet sliter, og politikerne vasker sine hender. Nå har riktignok president Macron pekt ut Marseille som en kommende mønsterby og lovet gull og grønne skoger. Kanskje han rekker å få gjort noe før han må forlate Elyséepalasset i 2027. Det er satt inn en del nye midler. Det er det i Sverige også, men der er det enda større problemer å takle, siden det er et helt land. Myndighetene burde ha bedre råd enn Marseille til tiltak. Sverige har bare 30 prosent gjeld. Svenske myndigheter akter også å ta i bruk tiltak som Frankrike har brukt siden terrorbølgen, som hemmelig avlytning, visitasjonsoner og anonyme vitner. Det har – så langt – ikke løst problemene i Marseille.