For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
«Føl magien», sa president Emmanuel Macron i sin nyttårstale. Han vil gjøre franskmennene stolte av landet sitt i 2024. Fra 26. juli til 11. august, fulgt av de paralympiske lekene, vil verdens øyne være rettet mot Paris. Det er ikke bare opp til de franske OL-håpene å høste gullmedaljer, med judo-veteran Teddy Riner i spissen. Hele organisasjonen må stå til gull. Som den tredobbelte OL-mesteren og arrangementssjef Tony Estanguet nettopp sa: «Vi vet at hvert feilskritt vil synes.» Seks måneder før startskuddet kan – dessverre – mye gå galt. Selv blir han nå gransket for å ha mottatt for høy lønn.
Det er bare å ta seg en tur i gatene i den franske hovedstaden i disse dager. Det er veiarbeider overalt. Bulldosere brekker opp asfalten, det skal plantes og pyntes, men i mellomtiden får pariserne søle på skoene. Hvordan kan man bli ferdig til juli? Eller helst slutten av mars, av «sikkerhetsmessige grunner». Løs brostein har vært brukt som våpen flere ganger i løpet av byens historie, ikke minst i mai 1968… Av like sikkerhetsmessige grunner vil bokkassene langs Seinen bli fjernet. Til store protester, men visstnok midlertidig. En annen «trussel» er de stakkars uteliggerne, som mer eller mindre pent blir bedt om å flytte ut av byen. Også studenter blir oppfordret til å overlate hyblene sine til tilreisende. Parisere flest skygger OL-banen og leier ut til skyhøye priser. Selv metrobilletten er doblet.
Den planlagte gedigne åpningsscenen på Seinen skaper mest hodebry. Noe slikt har aldri vært gjort før. Opprinnelig var det ventet 500 000 tilskuere, nå er tallet redusert til 400 000, og det kan bli ytterligere begrenset. Hamas-angrepene i Israel 7. oktober har gitt sikkerhetstjenestene mareritt. Frankrike er kjent som et mini-Midtøsten, med vel 300 000 jøder og 6 millioner muslimer. Frédéric Péchenard, visepresident for regionen Ile-de-France sier til Le Figaro at han ikke fatter at det ikke fins en plan B. «Vi må være forberedt, først og fremst fordi alle konflikter i Midtøsten og Nord-Afrika har hatt voldelige konsekvenser på fransk jord», sier han. Franskmennene har måttet venne seg til at en eller annen terrorist og/eller psykiatrisk pasient går berserk og trekker våpen, som på togstasjonen i Paris bare for noen dager siden. Han såret «bare» tre, men i en stor folkemengde som midt i OL kan det bli adskillig verre.
Det kan også komme en rekke urokråker fra egne rekker. Bøndene har nettopp vist hvilke blokader de kan skape. De gule vestene truer stadig med å komme tilbake, og motstanderne av pensjonsreformen lovet at de ville protestere under OL. Det er et altfor fristende vindu, der man vil bli sett og hørt av millioner over hele verden. Pariserne kommer kanskje ikke til å ty til like sterke virkemidler, men bare bli opprørte over alt de må tåle så lenge lekene varer. Blant annet enda flere trafikkorker, men også en QR-kode for å bevege seg rundt. De eldste fnyser. QR-hva for noe?
Macron sover visstnok svært lite hver natt, men kanskje enda mindre akkurat nå. Samtidig kan selvsagt alle disse problemene forsvinne, og lekene bli en stor suksess for både Frankrike, han selv, og ordføreren i Paris, Anne Hidalgo. Britene klarte jo å skape en ekte, nasjonal feber i 2012. Det må da Frankrike også kunne. Optimistene hevder også at med en vellykket åpningsseremoni, og ikke minst de første gullmedaljene til franske utøvere, vil magien innfinne seg. Jeg håper de har rett og at alt går bra til slutt, så Jakob Ingebrigtsen ikke behøver å tenke på noe annet enn å løpe fort.