Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.
Gouvernement Français, CC lisens 3.0
Motvekten mot Le Pens høyrepopulisme ser ut til å hete Macron
Presidentkandidaten er eksperten som viser følelser.
Det meste er utenom det vanlige med den nyoppseilte favoritten i det franske presidentvalget, Emmanuel Macron. Etter at den moderate høyresidens kandidat François Fillons sjanser dalte kraftig da det ble avslørt at han både har hatt kone og to barn på lønningslisten, har Macron tatt steget opp som en mulig valgvinner.
Det må sies å være mot alle odds: 39-åringen, som var økonomiminister i Hollande-regjeringen inntil august i fjor, representerer ikke noe tradisjonelt parti. Han er aldri tidligere blitt valgt til noe, og hevder de partipolitiske skillelinjene er utdaterte. De siste månedene har han nærmest fra ingenting bygget bevegelsen En Marche, som nekter å plassere seg enten til høyre eller til venstre.
Det unike med Macron er isolert sett hverken politikken han fronter eller de personlige egenskapene, men kombinasjonen av de to. Politikken fremstår som sosialliberal: Han vil kutte offentlige utgifter til 50 prosent av BNP, og øke den enkeltes bidrag til velferdstiltak, med unntak for dem som er på arbeidsledighetstrygd og dem med lavest pensjon.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
