Den teknokratiske populisten

Emmanuel Macron kommer etter all sannsynlighet til å bli Frankrikes neste president, men kan fremstå som en usannsynlig kandidat ved første øyekast. Hans politikk er på de fleste politiske målestokker relativt moderat, og han har bakgrunn som teknokrat med sterke elitistiske tendenser. Macrons politiske plattform går i hovedsak ut på å forene de sentrumsnære blokkene på høyre- og venstresiden i Frankrikes politiske landskap.

At han med dette budskapet har funnet seg en plass mellom de klassiske politikerne og de ytterliggående elementene er forbløffende. Hans popularitet understreker likevel en misnøye med tradisjonelle partier som går gjennom hele Europa, og man kan ikke forstå Macron uten å forstå de høyst særegne elementene av populisme og nasjonalisme som er del av hans politiske prosjekt.

Kontroversiell finansminister

Macron er ingen erfaren politiker. Han har aldri holdt en folkevalgt stilling, og hans erfaring med det politiske liv strekker seg til teknokratiske stillinger. Han jobbet i finans-departementet fra 2004 til 2008, før han kjøpte seg ut av arbeidskontrakten for å jobbe i investeringsbanken Rothschild & Cie.

I 2012 fikk han jobben som finansminister under president Hollande. Macron hadde tidligere vært medlem av det franske sosialistpartiet, men meldte seg ut lenge før han fikk denne stillingen. Denne stillingen skulle han inneha i to år før han satset på sitt eget politiske prosjekt, men han rakk å gjøre seg sterkt bemerket før den tid.