Rettens spenninger

– Jeg er positiv til domstolenes prøvingsrett slik den ble formulert i Kløfta, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Men hva jeg ville ha prosedert på hvis jeg skulle forsvart staten i 1976, er jo et interessant kontrafaktisk spørsmål…

Kløfta-dommen er en plenumsdom i Høyesterett fra 1976. Det skulle bygges vei i Kløfta. Staten eksproprierte jord, og betalte en ganske lav erstatning etter en ekspropriasjonserstatningslov fra 1873. Grunneierne krevet markedsverdi, fordi de mente den lave verdien var i strid med grunnlovens § 105.

Domstolen delte seg i et flertall på ti og et mindretall på ni, og dømte i statens disfavør. Med det var prøvingsretten, domstolenes evne til å finne stortingsvedtak i strid med grunnloven, som hadde slumret siden 1920-tallet, gjenopplivet i Norge. Og i formuleringen av kriteriene for prøvingsretten var de 17 dommerne enige.