Nobelprisen bør styres av et langsiktig perspektiv

I oktober hvert år, denne gangen kommende fredag, annonserer Nobel-komiteen vinneren av årets Fredspris. Blant de verdige mottakerne finner vi Colombias president Juan Manuel Santos i 2016, “for hans resolutte innsats for å få en slutt på landets mer enn 50-årige borgerkrig”.

I 2014 mottok Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai den for “deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdanning”. Daværende sovjetiske leder Mikhail Gorbatsjov mottok den i 1990 “for hans ledende rolle i fredsprosessen som i dag preger viktige deler av det internasjonale samfunn.”

Men dessverre har prisen ved flere anledninger rett og slett blitt pinlig, ikke bare for komiteen som deler den ut, men også for mottakeren. Dette var tilfellet da Barack Obama mottok den i 2009 for sine luftige valgløfter om å bringe “hope” og “change” til et bittert splittet USA.