SPALTIST
Den teknologiske muligheten vi nærmer oss til å forbedre kroppene og hjernene våre vil sannsynligvis by på skjellsettende debatter det neste tiåret, skriver Karl Arthur Giverholt.
Foto: Ernesto del Aguila III, National Human Genome Research Institute, NIH
Tiden for å diskutere fremtiden er nå
Fremtiden kommer raskere enn før. Foreløpig er det ikke så mye som tyder på at partiene våre er forberedt på de krevende debattene som det kan bli for sent å ta på 2030-tallet.
På sitt beste ser politikere langt frem i tid. Partiorganisasjoner og enkeltpolitikere kan i lyse øyeblikk utforme visjoner for samfunnsutviklingen for generasjoner fremover, og supplere dem med detaljerte handlingsplaner for hvordan vi skal komme oss nettopp dit, og ikke et helt annet, langt dystrere sted.
På sitt verste, derimot, ser politikken bare frem mot den neste debatten i Dagsnytt 18, den neste avgivelsen fra en av Stortingets komiteer, den neste valgkampen som aldri er mer enn i meste fall et drøyt års tid unna.
Dette er et problem, for vi ser i dag konturene av en teknologisk utvikling som ikke kan håndteres fra uke til uke eller valg til valg, men nødvendigvis må tenkes og debatteres i et perspektiv som strekker seg over tiår. Teknologi har til alle tider vært en sentral premissleverandør for politikken, men der tidligere generasjoner kunne se seg rundt i den verdenen de levde i, og føle seg rimelig trygge på at virkeligheten ville forbli noenlunde den samme for deres barn og barnebarn, har vi i dag nådd et punkt der utviklingen går så raskt at gårsdagens politiske løsninger står i fare for å bli utdaterte og irrelevante allerede før morgendagen opprinner.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
