KULTUR
Émile Souvestres tidsmaskin
Par Octave Penguilly L'Haridon, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=57929109
Fremtiden – frykt eller forventning?
Nå er det du som er en fremvandrer. Du våkner om femhundre år. Hva ser du?
Tekniske vidundere og syntetiske materialer, gigantiske grønnsaker og frukter. Alle nyfødte designes etter samfunnets behov. Hele jorden styres fra Tahiti, men myndighetene er i lomma på store konsern. Helsesektoren holder alltid noen syke og utfører medisinske eksperimenter. Ingen fattige eller uføre får sympati. I Kina er økonomien ødelagt av opium. Iran er rasert av idiotiske religiøse drap og kriger, Russland en glemt bakevje og Tyskland en sjåvinistisk krigshisser som undergraver frihet i et fingert demokrati.
I hvert fall om vi skal tro en fremtidsvisjon fra 1846 om en tidsreise til år 3000: Émile Souvestres Verden som den kommer til å bli (Le Monde tel qu'il sera), skrevet tjue år før den mer berømte Jules Vernes første science fiction-fortelling.
Men vi skal selvsagt ikke tro den. Er det noe vi kan være sikre på, er det at fremtiden ikke blir som vi venter, enten vi ser den fra 1840- eller 2020-tallet. Science fiction og tidsreiser handler stort sett om tiden de er skrevet i, enten det er for å advare mot tendenser man ser, eller vise hvor bra det blir om de bare får fortsette på samme vei. G.K. Chesterton innså dette for over hundre år siden. I The Napolen of Notting Hill beskrev han et fremtidssamfunn der … «alt er som før».
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
