Vår tids slag om liberalismen og det åpne samfunnet

Liberalismen har vist seg å være en uvanlig seiglivet ideologi. For mange er den også en irriterende seiglivet ideologi, som man mer enn gjerne skulle sett gravlagt én gang for alle, og ønsket var nær ved å gå i oppfyllelse under antiliberalismens høytid i mellomkrigstiden.

Alle de ulike kollektivistiske ideologiene som lot seg oppildne av ufrihetens fristelser, i det de marsjerte taktfast inn i den totale frihetsundertrykkelsen, hadde dette til felles: et intenst hat mot alt som ble forbundet med liberalisme og et kosmopolitisk verdensbilde.

Noen fremsynte liberale tenkere forstod at den liberale idétradisjonens nestendød i mellomkrigstiden ikke bare skyldtes det destruktive samfunnsklimaet som utviklet seg i kjølvannet av dype sosiale og økonomiske kriser og den tiltagende oppslutningen om antidemokratiske og autoritære bevegelser fra ytre høyre til ytre venstre.