Økonomisk nasjonalisme er en av vår tids største trusler

Økonomisk globalisering forbindes vanligvis med en utviklingsprosess som går i retning av en mer åpen og integrert verdensøkonomi. Derfor forbindes også globalisering med den politiske utviklingen som har åpnet for friere bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft på tvers av landegrenser.

Men globalisering er et stort ord, kanskje i største laget. Hvis noen sier «globalisere» får man lett assosiasjoner til å bli kastet ut i noe som er ukjent, fjernt og verdensomspennende. Eller, noe i retning av det fenomenet som den britiske sosiologen Anthony Giddens i 1999 valgte å kalle A Runaway World – en verden ute av kontroll og uten holdepunkter. Nå vet vi mer, og kanskje har vi også lært oss at begrepet globalisering gir mest mening når vi tolker det som en retning eller som et resultat av en prosess, snarere enn å knytte det til en handling eller en hensikt.

Den siste globaliseringsbølgen

Verden har i løpet av de siste 30 årene erfart en uvanlig sterk globaliseringsbølge, som noen har kalt et «globaliserings-sjokk». Drivkreftene bak er velkjente: Den internasjonale liberaliseringsbølgen på 1980- og 1990-tallet, Kinas åpning og inkludering i verdensøkonomien, transformasjonene i Øst-Europa, etableringen av EUs indre marked og den tiltagende spredningen av internett og digitalisering på en rekke områder. La oss heller ikke glemme alle utviklingslandene som har valgt å vende proteksjonismen ryggen og åpne seg for internasjonal handel.

Når om lag 1,5 milliarder flere mennesker trer inn i verdens arbeidsmarked i løpet av 30 år har vi å gjøre med et av de største tilbudssjokkene i historien. Resultatet så langt har vært en betydelig forbedring av levestandarden for brede lag av verdens befolkning. Siden 1990 har dessuten over en milliard mennesker kommet seg over grensen for ekstrem fattigdom. La oss heller ikke glemme at det i den rike delen av verden i samme periode er skapt vesentlig flere arbeidsplasser og høyere inntekter, til tross for finanskrise og en serie økonomisk-politiske feilgrep i flere land som har bidratt til økt ulikhet.