Møter med gigantiske insekter

For mange går det mot sommerferie i Norge. For en del av disse går turen til fjells. Når vi går i fjellet, ser vi på utsikten, ikke like mye ned. Retter vi blikket ned i vannet, ned i lyngen, får en naturopplevelser en raskt går glipp av i jakten på fjell, særlig om en beveger seg utenfor turistløypene.

På steder med gjørmebunn kan en, om en er på riktig sted, gjerne i områder med mye myr, se noe som kan ligne små rør på bunnen. Rørene kan også sitte mellom steinene i små elver, ligge på bunn og om du er uheldig, havne i drikkeflasken. Men dette er ikke rør og skal ikke drikkes. Ser en nærmere, ser en at røret kan røre seg. Dette er nemlig en predator, nymfer av norsk naturs største flyvende insekter. Nymfene lever av andre insektlarver som også befinner seg i vann. Inne i røret befinner det seg en øyenstikker, nærmere bestemt en larve.

Øyenstikkerne starter livet som larver, såkalte nymfestadier, i vann. De er i praksis små rovdyr beskyttet av et lite rør, før de klatrer opp på et strå, kryper ut av røret, eller nymfehuden som det heter, og flyr av sted. Tidlig i livet som flyvende insekter, er de ofte bare noen få centimeter lange. Som eldre har jeg målt individer på nærmer ti, men de største kan bli nærmere tjue. De flyr i stor fart, holder til i våtmarksområder og er ofte, noe som er ganske typisk for store insekter, ikke særlig redde folk. Folk er derimot ofte redde dem.