Fritt behandlingsvalg – en byråkratisk fiasko

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår nå å avvikle den samme ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV) som HOD selv utarbeidet for Høyres helseminister Bent Høie i 2016. HOD fulgte demokratiets spilleregler ved å la Solberg-regjeringen lansere en helsereform hvor private virksomheter skulle få anledning til å behandle pasienter på «statens regning».

Men Solberg-regjeringens tapre forsøk på å gi folket rett til å bruke egen offentlig helseforsikring på private sykehus ble raskt knust av det mektige helsebyråkratiets egne ambisjoner.

Det at Støre-regjeringen nå ønsker å avvikle FBV betyr i virkeligheten at den lar helsebyråkratene få fortsette sin streben etter å beholde pasientene bundet til offentlige sykehuskøer for å sikre sin egen makt og karrieremuligheter istedenfor å effektivisere helsevesenet til beste for pasientene.

Sannheten er at HOD innarbeidet svært byråkratiske og fordyrende forordninger i Solberg-regjeringens politisk banebrytende frihetsreform. HOD tok ytterligere grep for å sabotere Solberg-regjeringens intensjoner og maksimerte embetsverkets egne arbeidsoppgaver og karrieremuligheter. HOD introduserte videre konkurransevridende dumpingpriser for de private leverandørene for å hindre en massiv pasient-flukt fra offentlige sykehus til mer effektive private alternative behandlingstilbud.

Begrunnelsen i den offentlige evalueringsrapporten fra HOD for å avvikle fritt behandlingsvalg (utsendt 1. april 2022 med høringsfrist 1. juli 2022) er at «FBV i liten grad hverken har redusert ventetiden, økt valgfriheten eller stimulert de offentlige sykehusene til å bli mere effektiv».

Dette har HOD helt rett i. Det ble i sannhet det traurige resultatet. Pasientene fikk ikke kortere ventetid. Men hvem har skylden for ordningens havari? Byråkratiet som utformet reformforslaget og la inn alle bremseklosser for økt tilgjengelighet eller Solberg-regjeringen som godkjente FBV? Hvem styrer egentlig vårt helsevesen?

Evalueringsrapporten bekrefter ikke noe annet enn det som burde ha vært kjent for både Solberg-regjeringen, helseminister Bent Høie og HOD allerede da ordningen ble presentert i 2016.

Den gangen takket de største private sykehusene som Aleris Helse og Volvat Medisinske Senter blankt nei til helseminister Høies dumpingpriser. De sa rett ut at de ikke kunne drive pasientbehandling uten å tjene penger. Helsebyråkratene tok første stikk.

Resultatet av ordningen ble derfor – naturlig nok – at FBV ikke virket etter Solberg-regjeringens intensjoner om bedre tilgjengelighet for pasientene. Ordningen ble en gigantisk byråkrati-flopp. Helsekøene besto. Pasientene tapte.

Evalueringsrapporten fra HOD bekrefter dette med sin avslørende statistikk fra 2016-2021. I løpet av disse seks årene ble det kun behandlet 70 681 pasienter fra private leverandører i FBV-ordningen i hele landet. Det betyr at bare 14 136 pasienter per år var med i FBV på landsbasis. Når man vet at mer enn to millioner pasienter behandles årlig i spesialisthelsetjenesten hvorav et par hundre tusen årlig er på ventelister, skjønner de fleste at FBV ikke var i nærheten av å kutte helsekøene.

FBV var bare en dråpe i helsekø-havet.

Evalueringsrapporten viser videre at alle FBV-pasientene som ble behandlet privat fra 2016-2021 fordelte seg med bare 280 pasienter innen habilitering og rehabilitering, 4031 pasienter innen rus og psykiatri og 66 370 somatiske pasienter. Kostnadene per pasient ble ca. kr 4 000 innen alle somatiske lidelser også ortopedisk dagkirurgi.

Det kan her nevnes at offentlige sykehus får rundt kr 30 000 for vanlig fotkirurgi og rundt kr 120 000 for en protese-operasjon (eksklusiv prisen for protesen) mens FBV-ordningen tilbyr private ortopeder noen få tusenlapper. Dette er selvsagt ikke regningssvarende.

Dersom helsevesenet noen gang skal bli kvitt de lange og fullstendig unødvendige og meningsløse helsekøene i et rikt land som Norge, bør vi derfor ikke avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg, men utvikle den slik at den når de tre målene evalueringsrapporten etterlyser.

Et lite land som Norge bør – uansett regjering – snarere bruke sine menneskelige og medisinske ressurser på en mest mulig human, effektiv og demokratisk måte enn å la dagens styringssystem øke makten til et esende helsebyråkrati som opprettholder lange helsekøer for å mele sin egen kake.