Fritt skolevalg burde ikke være noen hellig ku for høyresiden

Ved siden av kjønnsmarkedet finnes det ett annet marked i Norge der myndighetene foreløpig ikke griper inn og jevner ut forskjellene som oppstår. Det er markedet for plasser på videregående skoler i Oslo. Elever i hovedstaden har langt flere skoler innenfor pendleavstand enn i andre deler av landet, men noen skoler er langt mer populære enn andre, og dermed øker forskjellene. Noen skoler slipper nå bare inn elever med over 5 i snitt, mens andre har over ti ganger så mange plasser som søkere.

Gode skoler

For høyresiden kan det være fristende å avfeie problemstillingen ved å peke på at selv de minst populære Oslo-skolene er relativt gode skoler. En gruppe hos Senter for økonomisk forskning ved NTNU forsøkte for eksempel for noen år siden å beregne skolebidragseffekten for videregående skoler i Norge. De kontrollerte for karakterer på ungdomsskolen og fant ut at å gå på en skole helt i toppsjiktet gav deg 13 prosent større sjanse for å fullføre innen fem år og 0,4 bedre karakter på eksamen enn om du hadde gått på en skole i bunnsjiktet. I Oslo er dog ingen av skolene i bunnsjiktet, mens det i Nord-Norge gjelder 33 av 37. På sett og vis er det altså mer urettferdig at noen må gå på videregående i Tromsø enn at de må gjøre det på en upopulær skole på Oslo øst.