Den enes død er også den andres død

Regjeringsdannelsen denne uken er den logiske konsekvensen av den situasjonen som oppstod ved valgnederlaget i 2009: Da ble det på den ene side klart at en Bondevik III-koalisjon uten FrP var utelukket i overskuelig fremtid. På den annen side valgte både KrF og Venstre, med ulik grad av nøling til ulike tider, at de ikke ville gå til venstre.

Likevel har KrF og Venstre ikke skuslet bort noen anledning til å minne seg selv og sine velgere om hvor grusomt det er å gå i regjering med FrP. Og FrP har på sin side begjærlig grepet muligheten til å illustrere den politiske avstanden.

Veien frem til det naturlige målet har derfor vært lengre og mer lidelsesfull enn den burde vært. Og det viktige arbeidet med å utvikle felles prosjekter, med å gripe fatt i positive elementer i hverandres politiske tenkning og politiske programmer, har måttet vike for ti år med dyrking av særstandpunkter og polariserte identiteter.