Snikislamiseringen, del 2

Mange vil huske at Fremskrittspartiet for ti år siden tok opp den snikende islamiseringen av landet. Den gang var det kjønnsdelt svømmeundervisning og halalmat i norske fengsler som var den store trusselen.

Nå er Fremskrittspartiet ut med en ny stor valgkampsak: Handshake-gate, der en kvinne i Al-Noor-moskeen – den som ble rammet av et terrorangrep for noen uker siden – hilste på kronprins Haakon ikke gjennom et håndtrykk, men gjennom å legge hånden på hjertet. Så langt har opptrinnet medført i hvert fall to utspill fra Frp: Siv Jensens kronikk i dag om snikislamisering, som bruker hendelsen i Al-Noor-moskeen som et eksempel på snikislamisering; og litt tidligere et bilde av Jon Helgheim og Sylvi Listhaug som håndhilser på hverandre, med teksten «I Norge håndhilser vi på hverandre – lik og del».

Poenget er ikke å latterliggjøre den større debatten om religioners plass i offentligheten generelt og islams rolle spesielt. Kjønnsdelt håndhilsing er i seg selv en bagatell; men opplevelsen av at religiøse hensyn settes foran samfunnets krav, er alvor – fordi det for mange skaper usikkerhet i møte med en religion som i ulike tolkninger potensielt kan ha mange slike hensyn som kan skape konflikt. Ikke minst i et flerreligiøst samfunn er det på den ene side viktig med noen felles kjøreregler i offentligheten, og på den andre side nødvendig å skape trygghet for at ikke for rask migrasjon skaper for stort press på slike felles kjøreregler.