Den evige kampen mot fugleinfluensa

WHO og FN har uttalt at det ikke er snakk om hvis, men når, viruset som forårsaker fugleinfluensa muterer slik at viruset kan smitte mellom mennesker. Bak frykten for fugleinfluensa, ligger historien om spanskesyken.

Spanskesyken var en fugleinfluensa, nærmere bestemt H1N1 av influensavirus type A. Viruset var pandemisk. Det drepte mellom femti og hundre millioner mennesker over hele verden i perioden 1918-19. I Norge ble rundt en million smittet. Mellom 13 000 og 15 000 mennesker mistet livet. Forventet levealder sank i Norge med sju år, fra 56,1 år for menn og 59,4 år for kvinner i 1918 til 48,5 år for menn og 52 år for kvinner. Viruset tok livet av flere mennesker enn første verdenskrig, både i Norge og internasjonalt, og var antagelig den største demografiske krisen i det tjuende århundret, større enn andre verdenskrig.[i]

Beskrivelsene nedtegnet av leger som arbeidet med syke og døde i denne tiden er forferdelige, og dødstallene steg raskt. Viruset traff i alle samfunnslag, og tok livet av mennesker i sin beste alder, flere menn enn kvinner. I San Francisco gravde en massegraver med bulldosere.