Kontainere for handicappede

Forleden gjorde jeg noe rart. Jeg ryddet. Effekten var forfriskende og uvant, og jeg endte opp med en leilighet med bedre plass og et mindre interessant inneklima. På veien ut med avfall klirret det friskt i glassflasker som jeg skulle putte opp i kontaineren som er plassert ute i borettslaget. En eller annen gang i vinterens mørke og tidens fylde har vi fått en ny kontainer. Den vi hadde, fungerte for så vidt godt nok, men noen der oppe i avfallshierarkiet hadde bestemt at vi trengte en ny en.

Denne nye kontaineren for glass og metall har to hull på siden, ett øverst og ett litt lenger ned.  Hullene er til for å klemme inn tomme flasker, glass og bokser.

Noen hadde angrepet kontaineren med grafisk design.

Det ekstra hullet litt lenger ned er et prisverdig tiltak. Jeg har sett min nabo Ester på 85 slite med å nå opp. Folk var gjerne litt mindre av vekst før i tiden, og Ester ble født før i tiden. Andre i borettslaget har leddproblemer og for dem er det sikkert en lettelse å slippe å måtte strekke seg for å bli kvitt tomhylsene fra vinmonopolet og etterlatenskaper fra tomatbønner og erter-kjøtt-og-flesk.

Så langt alt godt og prisverdig. Men så kommer den lille detaljen som ødelegger hele greia. Noen hadde angrepet kontaineren med grafisk design. Kontaineren er selvforklarende, det står ikke glass og metall på siden av den, men det er bilder av glass og bokser. I tillegg står det et obligatorisk infoskriv fra renovasjonsetaten om at hensetting av søppel ikke er lov, og et telefonnummer er oppgitt. Ved det nederste hullet står det trykt en logo av en person i rullestol. Og ordet handicap.